Ho eyo-he-hum.
Mens vi venter på den siste (?) og store oppdateringen på Kairo turen, (som kanskje kommer i løpet av dagen, og kanskje ikke), kan vi ta en titt et forskningsprosjekt JEG gjerne ville sett ferdigstilt og satt i produksjon ASAP. Og nei, det du ser til høyre der er ikke et grovbrød med hjul, men Clocky.
Men først litt bakgrunn.
Jeg er et B menneske, på grensen til D menneske egentlig. Jeg synes at natten er en helt fin tid å være våken på, og at morgenen egentlig er en passende tid å legge seg. Fuglekvitter, morgendis og lyden av et samfunns om sakte men sikkert våkner til liv er for meg bedre enn den beste vuggesang.
Uheldigvis lever man i et samfunn, og har forsåvidt arbeid, der man rett og slett ikke kan holde på sin naturlige døgnrytme i lengre perioden uten å bli
1. Sett på som et utskudd
2. Asosialisert
3. Fattig
4. Trøtt fordi man hele tiden blir vekket.
Løsningen på dette dramatiske, altoverskuende og livsinngripende problemet er naturligvis det satans apparatet VekkerklokkenTM. Vekkerklokken ble først oppfunnet under den spanske inkvisisjonen, men ble funnet til å være FOR grusom for selv de mest hardbarka satanistene. (Det fikk holde at man fikk magen åpnet og invollene brent mens man ennå var i live. Noen ting er rett og slett for) grusomme.
Ideen lå brakk i noen hundreår, for så å bli tatt opp igjen av kyniske fabrikkeiere under den industrielle revolusjon, som et middel for å få de arbeidssky arbeiderne tilbake på plass på et tidspunkt selv tidligere nevnte inkvisisjon ville sett på som ugudelig.
Og for å gjøre en lang historie kort, er nå dette produktet blitt en del av alles hverdag. DET er en skremmende tanke. Saken er vel den at den del av oss som ikke har levende vekkerklokker, trenger dette helvetesapparatet for å våkne om morgenen. Heldigvis (?) er det imidlertid noe som kom på ideen med en “DON’T PANIC” knapp på vekkerklokken, bedre kjent som Snooze funksjonen.
Denne funksjonen er en helt fantastisk ting som setter deg i stand til å faktisk UTSETTE det grusomme i rundt fem minutter. En god tanke i seg selv…
Problemet er vel egentlig som følger.
1. Når udyret våkner (klokken altså) har jeg lite lyst til å være våken.
2. Når udyret har en knapp man kan bruke for å utsette dommedag i 5 minutter, bruker man den.
3. Når man først har brukt den en gang, kan den gjerne brukes flere ganger.
4. Snooze knappen er ofte veldig samlokalisert med “AV” knappen. (Ikke ulikt ALT-TAB og CTRL-Q).
Denne (u)lykksalige sammenhengen har ofte medført at jeg har gladelig sovet 2-3 timer ekstra mang en gang. Kortvarlig lykke, men dog lykke.
Men heldigvis har en forsker ved MIT Media Lab bestemt seg for å se nærmere på problemet, og resultatet er den fantastiske Clocky. Clocky er visstnok i utgangspunktet en valig, men snålt utseende vekkerklokke med en snooze-knapp. Men nå er det sånn at når man trykker på Snooze knappen, så fyker den avgårde, ruller vilkårlig rundt til den finner seg et nytt, passende hvilested.
Jeg må ha en sånn. (Takk til Andreas)