Posts Tagged ‘Laserlasse’

En fin dag

fredag, august 28th, 2009

Kongedag!

Dagen i dag må vel kunne sies å være en solid høydare i år. Fått krysset av to sinnsykt viktige ting på checklisten min.

1. Var på første kontroll på kreftklinikken i dag, 4 måneder siden cellegiften. Kort oppsummet: Hadde kreftlegen min vært en tannlege, ville du sett meg komme løpende ut fra kontoret, ropende “Null hull”. Ingen tegn til noe muffis, fremdeles kreftfri.

2. Sendte avhandlingen min til veilederne mine. Forhåpentligvis får jeg levert til insitituttet om ikke så alt for lenge. Men nå er arbeidet med avhandlingen PARKERT intill videre. Hvilket betyr at jeg kan begynne å nærme meg det siste store punktet på checklisten:

3. Få et liv!  Forslag?

Cellegift - siste del (?)

tirsdag, mai 12th, 2009

Da er det verste forhåpentligvis over.

Det har vært stille her de siste dagene, men det har egentlig ikke vært så veldig mye nytt. Fredagen og helgen forløp mye som mesteparetn av forrige uke. Hver dag føltes som fem skritt fram og fire skritt tilbake. Var mye trøtt, magen hadde det ikke helt bra med seg selv, og jeg hadde ikke så mye energi.

Lørdag var den første dagen jeg faktisk klarte å få gjort noe. Den første store seieren var at vi klarte å komme oss inn til bydn og kjøpe presang til Torbjørn (Annes bror). Svært fornøyd med det. Jeg hadde mer eller mindre regnet med at det kom til å ta knekken på all energien min, men jeg klarte faktisk å få sveipet over gulvene med en støvsuger. Men da var det slutt, og resten av kvelden gikk med til slumring på sofaen.

Søndag var mye av det samme - stadig bedre. Vi klarte å komme oss i besøk og få feiret  Torjørn, men kakespising var antageligvis ikke det aller smarteste for magen. Jeg måtte krype til korset og hive innpå mer antikvalmemedisin, noe som resulterte i snarlig retrett og fullstendig kollaps på sofaen, i en haug av trøtt Lars.

Men i går hadde jeg den første dagen der jeg faktisk var oppegående hele dagen. Jeg startet dagen med den første oppfølgingsblodprøven på Haukeland. For de av dere med svekket korttidshukommelse, så er denne uken den kritiske i forhold til blod, blodplater og immunforsvar. Hvis det får seg en knekk, vil jeg begynne å merke det nå. Men heldigvis var alle prøvene innenfor normalverdiene, og det ser ganske lovende ut. Nye prøver skal tas på torsdag og mandag, men jeg er svært optimitisk.

Oppglødd av suksessen her, tok jeg meg en tur til frisøren. Jeg har ikke merket noe hårtap enda, men det er også noe jeg eventuelt vil merke nå denne uken. Håret hadde begynt å bli noe langt, og jeg har egentlig ikke helt lyst til å oppleve at det skal dette av i store flak. Så jeg fikk klippet det så kort som mulig uten at jeg ser skamfert ut. Så hvis det viser seg at deler av håret tar turen, er jeg forberedt. Men hvis det går som jeg håper og jeg ikke mister noe, ser jeg bare ut som om jeg har tatt sommerklippen litt tidlig.

Klok av skade hadde jeg her forventet at resten av dagen kom til å gå i dass, men resten av dagen var faktisk ganske bra. Tok det rolig, men ble ikke noe særlig trøtt og magen og fordøyelsen begynte så smått å fungere som normalt igjen. Hurra!

Så i dag er jeg i full gang igjen med jobbingen hjemmefra. Doktorgrad, here I come! Med mindre det kommer noen ubehagelige overraskelser på blodprøvekontrollen torsdag (eller på hodeputen en av dagene) erklærer jeg med hervet som ferdig med cellegiftfaenskapet. Jubel!

Cellegift - Del 4

torsdag, mai 7th, 2009

Kjedelig.

Kjedelig er vel det som best oppsummerer det siste døgnet mitt.  Gårsdagen begynte egentlig veldig bra, og var ute av huset i opptil flere timer. Fikk avklart ny oppstartsdato (1. august) med den nye jobben, og var innom instituttet og fikk levert sykemelding og slått av en prat med Joan.

Det var antageligvis litt i meste laget for hva jeg tålte. Resten av dagen var jeg helt utslitt. Sov store deler av kvelden og var generelt uggen. Samme har det vært i dag. Våknet tidlig, men formen kunne vært bedre. Ikke akkurat kvalm, men uggen i magen. Trøtt. Så to filmer, og sov mesteparten av ettermiddagen. Formen er litt bedre nå i kveld, men Laserlasse er ikke en lykkelig hvalp akkurat nå. Selv om det går gradvis fremover, er jeg bare utrolig skuffet over at den gode følelsen jeg hadde på dagtid i går ikke holdt lenger enn noen timer.

Cellegift - Del 2

tirsdag, mai 5th, 2009

Da er det gått et drøyt døgn siden jeg fikk cellegiftkuren. Så langt kan jeg vel  ikke si at de verste prognosene har slått til, men det har vært et annerledes døgn. Hvis jeg skal oppsummere det med ett enste ord, må det bli “Urrp”.

Gårsdagen var stort sett OK. Hadde ikke noe særlig matlyst, og det føltes virkelig som om kroppen var mildt forgiftet. Ingen store plager, men det var en og annen stikking i huden, hodet fungerte tregt, matlysten var ikke tilstede og jevnt over kunne situasjonen beskrives som mildt ubehagelig.

Jeg fikk ikke gjort noe særlig meningsfyllt i går, verken jobbmessig eller underholdningsmessig. Fikk spillt litt spill (Colonization, Hinterland, Depths of Peril, GTA: Chinatown, Dominions 3, The Guild 2, Space Empires V, Braid og Mount and Blade). Men som du muligens forstår fra innholdet i foregående parantes, var det egentlig ikke noe som fenget. Var mest for å få tiden til å gå.  Kjedelig. Da jeg skulle legge meg, fikk jeg et anfall av mild kvalme, men dette ga seg relativt raskt etter en dose med noe kvalmedempende greier.

Dagen i dag har så langt vært mye av det samme. Jeg våknet riktignok rundt halv 8 i morges av at jeg var vanvittig kvalm, men dette ga seg ganske fort etter et glass vann og noen andre kvalmedempende greier (Som du sikkert forstår er jeg blitt rikelig utstyrt med kvalmedempende greier fra apoteket. Jeg har etpar ting å si om det, men det får bli i en annen sammenheng). Så langt har dagen også vært rimelig meningsløs. Kastet vekk tid på å være. har et lite håp om at kvelden skal bli litt bedre, bare jeg klarer å grave frem noe mat som kan virke innbydende.

Oppsummert: Det siste døgnet har vært omtrent like kjedelig som denne bloggposten. En del av meg føler meg nesten snytt fordi jeg ikke har fått noen voldsomme reaksjoner på giften jeg fikk sprøytet i meg i går. Men bare en liten del. Resten av meg er egentlig et eneste stort gjesp.

Jeg satser på at morgendagen blir noe bedre. Hvis det ikke skjer noen dramatiske endringer i formen, er planen at jeg skal i et møte med den nye jobben i morgen, så får jeg forhåpentligvis endelig klarlagt hvordan det blir med oppstarten der.

Cellegift - Del 1 (Av ??)

mandag, mai 4th, 2009

I dag var jeg på Haukeland og fikk sprøytet gift inn i systemet.

Det høres nok betydelig værre ut enn det faktisk var, selv jeg fikk følelsen av å være i et lukket rom i Texas da sykepleieren sa noe i retning av “Ja, nå setter vi inn giften, Lars”. Akkurat den biten var en litt surrealistisk opplevelse. Men stort sett var det en ganske harmløs sak. Jeg satt med drypp i armen i drøye 75 minutter. Selve cellegiften bare utgjorde en liten halvtime, men fikk saltvann i årene (ahoy, mate!) i forkant og etterkant.

Så nå er jeg nettopp kommet hjem igjen. Akkurat nå føles det ikke så aller verst i laserskrotten. Jeg har en særdeles underlig smak i munnen, en blanding av gammelt rustent skrujern og bedervet ost. Jeg kjenner også at det er noe som ikke er helt 100% riktig, uten at jeg helt klarer å sette fingen på hva det er. Litt “stikking” her og der, og det føles litt som om jeg holder på å bli svimmel, uten at jeg faktisk BLIR svimmel. Hvis du forstår. (Jeg forstår det i alle fall ikke!). Det spennende nå blir egentlig bare hvordan det blir i fortsettelsen. Jeg har fått medisin mot kvalmen, og jeg håper virkelig jeg slipper unna uten alt for mye prosjektilspying. Eventuelle akutte bivirkninger vil i så fall ramme ganske snart, og forhåpentligvis være over i løpet av 2-3 dager.

Det som potensielt kan være litt bekymringsfullt, er at det er en høyst reell mulighet for at imunforsvaret mitt går fullstendig i kjelleren i løpet av neste uke. Både blodplater (de som får sår til å gro) og resten av imunforsvaret kan bli hardt rammet. Jeg bør altså helst unngå alt for mange potensielle smittekilder. Og charterflyet fra Mexico.

Stay tuned…

Kreftfri!

torsdag, april 23rd, 2009

Hurra! (Woot, zomg, å fy faen!)

I dag fikk jeg den beste beskjeden jeg kunne fått. Ut fra alle indikatorer som kan måles, ser det ut til at kreften har sluppet taket i meg.

På bildene (CT) jeg tok før operasjonen, viste det én lymfeknute som var litt større enn den normalt sett burde være. Dette kunne være en indikasjon på at det var en liten spredning av kreften. I går tok jeg en hel haug med blodprøver, samt nye bilder av lunge og mage.  Blodprøvene viste absolutt ingenting muffens, og størrelsen på lymfeknuten var blitt mindre. Så sannsynligheten for at det var spredd seg til den, er visstnok neglisjerbar.

Så dette var altsås å gode nyheter som det over hodet var mulig å få på en torsdags formiddag. Det er selvfølgelig ikke mulig å være helt 100% sikker på at det ikke er noe kreft i kroppen, men dette er så nærmt en friskmelding som det er mulig å komme.

Nå må jeg egentlig bare ta stilling til om jeg ønsker å ta en “forebyggende cellegiftkur”. Ut fra den diagnosen jeg har hatt, og de indikatorene som ble funnet i svulsten, har jeg statistisk sett en sannsynlighet på 15% for at kreften skal blusse opp igjen som en følge av kreftceller som har lurt seg unna et eller annet sted i kroppen. Denne sannsynligheten kan jeg redusere til 5% ved å ta én endagskur med cellegiften carboplatin.

Tenkte jeg skulle bruke helgen på å bestemme meg. På den ene siden kan det  jo virke som en no-brainer å gjøre dette, i og med at det reduserer risikoen, og denne formen for cellegift er betydelig mye mildere enn det jeg eventuelt må ta dersom det blir en oppblussing senere. Men samtidig er risikoen allerede ganske liten, og å sprøye gift inn i kroppen hvis det ikke er nødvendig, er jo strengt tatt unødvendig. Det er riktignok (så vidt jeg har forstått) ikke dokumentert noen voldsomme negative langtidsvirkninger av en slik kur, men generelt sett er det er en viss sannsynlighet for å få andre former for kreft eller andre sykdommer på lengre sikt ved å ta cellegift.

Så vi får se hva jeg bestemmer meg for. Men akkurat nå er jeg bare så forbanna glad at jeg ikke helt vet hva jeg skal si engang. “Hurra! (Woot, zomg, å fy faen!)” er på mange måter alt for tamt. Men likevel. Hurra!

Laserblobben lever igjen!

torsdag, april 16th, 2009

Det har lenge vært dødt på Laserblobben. Et eller annet muffens skjedde på serveren, og skriptene jeg brukte for å generere HTML til nettsidene sluttet å fungere. I og med at jeg har vært ekstremt opptatt med å forsøke å gjøre ferdig avhandlingen min, ble det ikke så mye tid til å fikse opp i dette.

Nå de siste månedene har jeg noe ufrivillig hatt noe mer tid på meg, og i dag (dagen da avhandlingen min egentlig skulle vært levert) fant jeg ut at det var på tide å få gjort noe med den saken. Jeg har ikke fått fikset selve nettsiden min, men jeg har fått opp en midlertidig (eller kanskje det er permanent?) løsning med Wordpress. Det får duge med det første. Jeg har ikke helt funnet ut hvordan jeg kan få den innebygde RSSen til å skrive til den gamle feeden min, og jeg tror ikke jeg kommer til å bruke noe tid på akkurat det :-) Så denne feeden her blir, intill videre, den siste som kommer til å komme akkurat her. Hvis du har lyst til å følge med på feedene herfra, foreslår jeg at du stikker inn på hjemmesiden (www.laserlasse.no) og starter et nytt abo på RSSen nederst på siden der. For de (hvis noen?) som har pleid å følge Laserblobben gjennom Infomediaplaneten betyr dette at det ikke kommer til å komme noen oppdateringer der automatisk, intill jeg finner ut hvordan jeg kan få noen til å oppdatere pekeren der til den nye feeden min.

Når det gjelder avhandlingen min og hvorfor jeg ufrivillig har fått mer tid på hendene, så kommer jeg til å skrive mer om dette nå ganske umiddelbart på den Nye og Forbedrede Laserblobben. Men for å gjøre en lang historie kort, så fikk jeg i februar stilt diagnosen testikkelkreft, og har i den forbindelse vært 100% sykemeldt. For de av dere som sluttet å puste nå, så kan dere ta det helt rolig. Laserlasse lar seg absolutt ikke knekke av dette, og kommer til å bli helt frisk igjen om ikke så lenge, hvis Laserlasse ikke allerede er helt frisk igjen (Kjekt å omtale seg selv i 3. person!). Prognosen for dennet type kreft er særdeles god, og den typen jeg har fått er den minst hissige og den som også er enklest å behandle. Så alt kommer til å gå bra. Men det har naturligvis ført til at alle planer ble fullstendig snudd opp ned denne våren.

Så kort oppsummert: Laserblobben er tilbake, Laserlasse går for tiden ikke for full maskin og de visuelle spørringene er midlertidig satt på pause. Men frykt ikke - Laserlasse kommer alltid tilbake!

Schlappe dager

torsdag, februar 24th, 2005

Av og til synes jeg det virker som om hyppigheten av bloggingen min er omvendt proporsjonal med hvor travelt jeg har det. Nå i de siste to-tre ukene har det vært rimelig slappe dager her ute på laksevåg. Egentlig, med unntak av den uken vi brukte på å gjøre ferdig presentasjonen for Digimedia konferansen, har tiden etter eksamen vært til dels ganske rolig. Og når det ikke skjer så veldig mye, så er det vel ikke så veldig mye nytt å fortelle om her.

Egentlig kunne jeg vel ha en fryktelig seriøs blog der jeg formulerer dypsindige tanker om viktige samfunnsproblemer og andre store spørsmål. Eller så kunne jeg kanskje hatt masse spissfindige og finurlige kommentarer om små, hverdagslige ting som ville skape storm på internett med ekstrem ekstase over hvor spennende det er.

Men det gidder jeg ikke.

Jeg vil heller ha en liten nettside der jeg kan bable i vei om ting som kanskje ikke interesserer så veldig mange enn meg selv, og kanskje et par andre. Hvorfor ikke? Det er min side, og hvis de som er innom her blir fryktelig skuffet? Vel.. For å si det på et språk vi alle kan, I dun giv a fuk! lol! Ah well. Det får være nok mumling for i dag.

Siden det sikkert er mange som i ren desperasjon over å ikke vite hva som skjer med meg for tiden, har gått til tildels desperat selvskading, får jeg vel heller fortelle om alt det spennende som har skjedd siden sist. (Jeg synes jeg hører folket skjelve i forventing der ute!! Hoho!).

For å ta det viktigste (?) først, så ser det ut til at jeg kommer til å ende opp med en stipendiatstilling på IFIM. Jeg står innstilt som nummer 2 blandt de aktuelle søkerne, og vi har fått beskjed om at instituttet (Ved Jostein Gripsrud) kommer til å gå for å ansette to stykker, og at IDM gruppen kan regne med å bruke meg i planlegging av undervisning etc til høsten. Formelt sett vil det ikke være godkjent før fakultetet har hatt neste møte. Det er de som har det formelle ansvaret, og skal godkjenne det. Men vi får anta at de ikke har noen motforestillinger. (Ja, og så har vel de som er rangert etter meg anledning til å påklage instillingsrekkefølgen fra kommisjonen, så det er vel også et åpent spørsmål..). Men jeg er (mer enn) forsiktig optimist der. Ji-had..

Så, det nest viktigste. I dag har vi fått ny vaskemaskin. Hurra! Vel, egentlig så kan jeg vel ikke si at en av de store drømmene jeg hadde da jeg var liten, var å bruke over fire tusen kroner på å kjøpe vaskemaskin. Men på en måte føles det godt også. Ny vaskemaskin.. Føler at det er noe jeg burde skjønne her, men som hjernen min isolerer vekk. Hmm..

Ellers? Laserlasse har fått sitt første formelle oppdrag. Holder på å utvikle noen enkle nettsider for forretningen Tema Musikk. (Kommer på www.temamusikk.no). Ikke noe jeg blir så veldig rik på, på ingen måte, men da e no hyggjeleg å få prøve seg på litt sånt. Fikk riktignok noen sarkastiske bemerkninger fra en bekjent om eg jeg stjeler levebrødet fra fattige webdesignere, men slikt kan man ikke ta alt for mye hensyn til. Anyways, regner med at nettsidene kommer opp i løpet av fredagen / helgen..

Nuvel.. Har De forresten tatt en titt på lenkesiden til Amund? Det er der alle de kule lenkene er. Jeg har bare de kjipe og litt småinteressante. Så ta en titt der. (Ok, alle de _morsomme_ lenkene er hos meg da, men…). Ah well..

Går også svanger med å få laget et avstemmingssystem her på laserlasse, slik at vi kan stemme over ting som absolutt ikke er interessant. Forslag til avstemningsemner mottas med takk. Så får vi se om vi ikke får noe morsomt å snakke om.

Ah well. Det får være nok babbel for i dag. (Håper du er fornøyd nå som stygge-vidar er vekke fra siden min!). (Jo forresten. Hvis du har føler synd på en stakkers trygdemottaker, så har jeg veldig lyst på en sånn. Da hadde jeg blitt glad da!).

Snakkes..